Kattenuken...

Vi må dessverre snakke om kattenuken, det er særlig viktig for oss i vg1 og vg2 som står i fare for å måtte gå gjennom dette både en og to ganger til! Skolehverdagen er, som vi alle vet, fylt av kjedsomhet. Dag inn og dag ut blir vi proppet fulle av akademiske monologer fra slitne lærere. Dette hadde visst nådd noen i ledelsen sine ører og vi elever og lærere ble frelst med kattenuken. Det begynner riktig nok å bli en stund siden denne uken fant sted, men den har satt dype spor.

Ideen er sikkert god, den er i hvert fall vel ment; En uke med litt pause fra A4-skolen, blande elever på tvers av trinn med gruppeprosjekter som skal styrke samholdet på skolen. I år var det andre gangen denne ideen ble sydd sammen og pustet liv i som et annet Frankenstein-monster. I realiteten ble det en uke der halvparten av elevene behandlet det som en uke med fri, mens den andre halvparten prøvde å overtale forvirrede lærere til å få “jobbe” utenfor skolen, eller dra hjem.

Noen vil beskrive denne seansen som en veldig lang og kaotisk samfunnsfagstime, andre elever som har vært med på opplegget før vil nok beskrive det som en generalprøve til vinterferien. Det å fremme forståelse av demokrati og medborgerskap er selvfølgelig viktig, og en god tanke. Hva er vel viktigere enn et godt samfunn? Et godt samfunn (etter min mening) inneholder orden og struktur, noe kattenuken manglet. Selv opplevde jeg uken som et stressmoment i hverdagen, det var tydelig at  mange lærere delte mine følelser. Noen av dem løp rundt som hodeløse høns i et desperat forsøk på å finne svar på våre (til tider) idiotiske spørsmål. Noe som ikke er rart med tanke på mengden informasjon som ble delt ut.

Alt i alt tror jeg alle elever og lærere på skolen overlevde kattenuken. Men man kan aldri være helt sikker...

---

Skrevet av Iben Tingleff Melle

Illustrert av Redaksjonen