Anmeldelse av Kattenrevyen - Gnagsår
- kattenavisen
- 20. mars
- 3 min lesing
NB! Revyen er anmeldt av en kattenelev. Anmelder er ikke medlem av revyen.
Lilli Bendriss, onani og kokain. Alle mine favoritt ting samlet i en revy! Mitt tredje år på katten, og min tredje kattenrevy. Temaet i år var veldig mystisk må jeg si. Gnagsår … Hva kan jeg forvente? Blir det mye blod? Tar de skoene mine? Går de barfot? Æsj, heldigvis gjorde de ikke det.
PR har gjort en fantastisk jobb på å øke spenningen, samtidig som alt på scenen kom uforberedt. Stemningen setter seg med en gang du går inn i salen. De mørke lysene og den kule musikken hitter hvert år. Hele revyen starter med at emoen, cowboyen, turgåeren, sossen og alle karakterene jeg har sett på Instagram kommer gjennom salen. Ettersom at alle skuespillerne kommer kledd som introkarakteren sin på Instagram og i brosjyren, savnet jeg å se mer av dem i selve forestillingen...
Noe av det jeg koste meg mest med var selvfølgelig bandet. HELT FANTASTISK! Som den musikkentusiasten jeg er, ble jeg stadig overrasket over at de spilte så mange av mine favorittsanger. Jeg kjente det virkelig vrikke i dansefoten. ''Ghostbusters'' og ''Take on me'' følte jeg virkelig skapte en fantastisk stemning i hele salen, alle kan jo disse BANGERSENE! En som virkelig imponerte var Mirko Radosevic, med sine imponerende gitarsoloer, og til og med kan han spille med gitaren bak ryggen!!! Rappingen til Sophie Caro i ''Høy på det her'' skilte seg ut ifra de andre sangene, ekstremt gøy! Mia Bucoy Canete imponerte meg også med sin fantastiske sangstemme, spesielt da hun sang Thrill is gone. Chef’s kiss virkelig! Det jeg savner i band er å høre mer av de vakre stemmene til sangerne, for en del ganger var musikken mye høyere. Dette er også et problem som forekommer under åpnings- og avslutningssangene der skuespillerne synger. I noen av sangene ble det også mye musikk, og lite sang. La damene synge!
Og så over til de kjære SKUESPILLERNE! Det første jeg vil trekke frem, som gjelder hele gjengen, er hvor sykt god energi de har på scenen, og at ansiktsuttrykkene var on point hele tiden. Man kan virkelig se hvor godt de har jobbet sammen, og hvor komfortable de er med hverandre på scenen. Jeg er imponert over at Kasper Natvik fikk meg til å le like mye som Stephen Hawking som en overtenkende far! Og ansiktsuttrykkene hans var absolutt en av de mest bemerkelsesverdige! Og selvfølgelig Mathias Timberlid som japansk skolejente, ble det hett i salen eller? Disse to guttene spilte også lesbisk par helt fantastisk. Selv om 50% av vokabularet deres var «Bebbe», lo jeg like mye hver gang. Alice Hanssen som russegruppens største kjekkas, jeg tror flere ble forelsket! Også Alma Ingeberg som kom løpene gjennom salen gjentatte ganger. Bare ansiktsuttrykket som spiralbaby fikk meg til å dø av latter. Til slutt vil jeg trekke frem Astrid Festø som Trygve Vedum, et av mine høydepunkt i revyen. Kan hun plis begynne å le sånn til vanlig?
Revyen inneholder mange morsomme sketsjer, men og noen som ikke er like gøy... Vekter og snylteagurk… Mye snakking, lite jeg lo av. Hvordan skrik ble malt? Det fant jeg egentlig ikke ut av. Mimelek i støttende teatergruppe, her skjedde det nesten for mye på en gang. Det eneste jeg satt igjen med var Iris Pham som discord-daddy, dritfunny. Rattsak hadde havnet her med de andre, hvis ikke ratbattlen kom inn og reddet den. Jeg har litt blandede følelser om tyvene som viste seg i starten og slutten. Ikke særlig spennende, MEN jeg liker veldig godt at det koblet det hele sammen. På den andre siden har jeg en sketsj jeg vil trekke frem, en av de beste, nemlig snøprinsessen. Jeg følte jeg så en kongehuset-musikal. «La kongehuset styrte nå», mens hvitt pulver flyr i luften, hvem lo ikke her liksom?
Oppsummert så storkoste jeg meg, enkelt og greit. Jeg vet ikke i hvor stor grad jeg selv hadde knyttet tema Gnagsår til sketsjene, men helt greit var det. Ettersom at jeg var litt skuffet etter fjorårets revy, ble jeg virkelig overrasket. Jeg tror jeg smilte og lo i 2 timer i strekk. Det gnagde hvertfall i smilebåndene på slutten! Selv om ikke alle sketsjene falt like mye i smak, fant jeg minst en ting jeg likte meg alle. Og selv om dette er mitt siste år på katten, kan dere fortsatt forvente å se meg i publikum neste år. Gleder meg!
Skrevet av Ida Holmedal
Bilder av Axel Holmen Liautaud og kattenrevyen
Comments