Gjengen bak Amalie Skram-revyen skapte mye spenning rundt hva deres forestilling skulle handle om. Kom sketsjene til å foregå i drømmer? Skulle de kommentere på søvnløshet i samfunnsaktuell Langhaugenstil? Spenningen var høy da jeg satt blant publikum klar for å se ALARM 06:30.
Revyen starter med et sterkt instrumentalt innslag fra revybandet som glir over i en enda sterkere introsang fylt med adrenalin. Til tross for at man ikke kunne høre skuespillerne særlig godt klarte bandet å levere en knallgod innledning til revyen. Introsketsjen er en noe klein og underlivshumorfylt samtale mellom et foreldrepar og deres sønn over frokost — men det som først kan virke som et veldig standard utgangspunkt blir raskt til en morsom situasjon grunnet godt skuespill og mye energi.
Hele revyen er preget av en skyhøy showfaktor, noe som særlig kommer frem gjennom tøffe lyseffekter. Bandinnslagene komplimenterer sketsjene godt og greier til og med å gjøre opp for noen av de få vitsene som ikke helt treffer blinken. Det er få svake innslag, men for anmeldelsen integritet må vi også kaste lys på det som ikke var fullt så bra. Blant sketsjene som ikke helt leverte stikker Vy-restaurant-sketsjen særlig ut. Ideen hadde i aller høyeste grad potensiale til å hente frem latteren hos publikum. Dessverre når ikke utførelsen opp da vitsen ble dratt alt for langt ut.
Etter de få feilene som blir gjort henter AS-revyen seg raskt inn igjen. Scenen brukes kreativt og sketsjene er fylt med gøyale karakterer med sterke personligheter. Dette kommer eksempelvis frem i sketsjen på legekontoret hvor publikum får møte overlegen, spilt av Lotte Svensen, som lengter etter pasienter med ekte problemer. Med en smart inndeling av scenen i venterom og legekontor, gode ordspill og karakterer spilt av tydelig dedikerte skuespillere er dette en sketsj som virkelig viser frem de sterke sidene ved revyen.
En annen sketsj som er verdt å nevne er pappasketsjen. Den bygger på en klassisk vits og er komplimentert av bra skuespill. Ekstrapoeng får Jon Vassend… jeg mener Erik Østensen for sin rolle som en klein og typisk pappa. Luisa Wergland er også en skuespiller som fortjener oppmerksomhet. Til tross for at dette er hennes revydebut viser hun en svært troverdig innlevelse i karakterene hun spiller noe som hever nivået på flere av sketsjene betraktelig, for eksempel MDGsketsjen og lunsjsketsjen.
Det siste jeg vil påpeke før anmeldelsens slutt er revyens voldsomme bruk av røykmaskin! Å få et (STORT) skudd av røyk i tryne etter hvert nummer, og under flere sketsjer ble et fast innslag. Hva som er bakgrunnen for dette kan vi kun spekulere om. Kanskje kompenserer de flinke Amalie Skram-elevene for at de ikke røyker selv ved å legge inn store mengder med automatisert røyk i revyen? Her mener jeg det er verdt å merke kontrasten mellom Langhaugens egenproduserte hotboxing av vape i detektivsketsjen og Amalie Skrams outsourcing av en liknende oppgave til en røykmaskin.
Ser en derimot vekk i fra all røyken viser elevene ved Amalie Skram et produkt som er godt gjennomtenkt og svært artig! Selv om de noen ganger mister den røde tråden litt og en kan lure på hva innslaget hadde med Alarm å gjøre, presenteres publikum med et sterkt og modig show. Alarm er definitivt verdt sin pris på 150 kroner! Etter en nøye overveiing av både de positive og negative aspektene ved revyen gir jeg ALARM 06:30 terningkast 5-.
Skrevet og fotografert av Edi Galane.
Комментарии